En nedbemanningsprosess begynner med at bedriften beslutter at nedbemanning er nødvendig for virksomhetens videre drift. Beslutningen skjer i form av et styrevedtak. Nedbemanning innebærer at ansatte sies opp på grunnlag av forhold hos arbeidsgiver som tilsier et behov for reduksjon av antall ansatte. Deretter må bedriften fastsette kriteriene for nedbemanningen (såkalt utvelgelseskriterier), avgjøre hvilke deler av virksomheten som skal berøres, og hvor mange ansatte som skal sies opp. Når dette er klart, starter prosessen med drøftelsesmøter mellom bedriften og de ansatte som kan bli oppsagt. Til slutt tar ledelsen en beslutning om hvilke ansatte som må gå, og sender ut skriftlig oppsigelse. Arbeidstakere som mottar oppsigelse, har rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver, jf. Arbeidsmiljøloven § 17-3. I slike møter er det ofte aktuelt å diskutere sluttpakker. Her vil arbeidstaker gjerne ha med seg en advokat.
I Norge er nedbemanningsprosessen omfattende og strengt regulert. Generelt sett er det utfordrende å gjennomføre lovlige oppsigelser i Norge, da arbeidsmiljøloven gir de ansatte et sterkt vern mot oppsigelse. Dersom arbeidsgiver gjør feil i prosessen, kan oppsigelsen bli kjent ugyldig, og arbeidstakeren vil ha rett til å beholde stillingen. Ved ugyldig oppsigelse kan arbeidstaker også ha krav på erstatning for økonomisk tap og oppreisning.